Page 224

- Tre som var med beretter

— Hvad er så Deres mening om «Fram», spør bokens

forfatter Helmer Hanssen, mannen fra Nordvestpassasjen og

Nordostpassasjen og fra selveste Sydpolen.

— Dessverre er jeg ikke i stand til å finne uttrykk gode

nok for Høvdingen, ett er sikkert:

De aller beste ord er ikke gode nok for hvad «Fram»

var for oss alle.

— Hvordan var Deres første møte med «Fram», og hvilket

inntrykk fikk De av skuta?

— Mitt første møte med skuta fant sted sommeren 1910,

en herlig junidag den kom inn til Kristiania. Vi var tre

mann fra Tromsø, som skulde delta i «Fram»s ferd. Vi gikk

og ventet, og endelig kom «Fram» majestetisk anstigende

innover fjorden, kastet anker og fortøiet ved Akershus. Alle

rede fra land så jeg det kjære og kjente ansikt — Roald

Amundsen. Vi blev straks hentet ombord og fikk en hjertelig

mottagelse. Vi blev vist rundt overalt. Jeg fikk straks det

inntrykk: skulde noe fartøi holde ut et favntak med polarisen,

så måtte det være «Fram» — og intet annet skib. Det var

ikke tvil i min sjel.

— Hvordan var «Fram» som seiler?

— «Fram» var ingen hurtigseiler — den var heller ikke

bygget med det mål for øie. Bortsett fra farten vil jeg kalle

den for lystseiler, den var stødig og god i storm så vel som

i stille. Som et eksempel kan nevnes:

Rundt Kapp Hora og gjennem det beryktede Vestavinds

belte hvor ethvert fartøi har vind og overvann nok, ja, mer

enn nok, der fikk man visshet for at «Fram» ikke bare var

god kar i isen, men også kunde opta en kamp med oprørt

hav. Der gikk «Fram» med mer enn 100 hunder løse på

dekk, ikke én av dem blev vasket overbord. Selv om bølgene

gikk tårnhøie, holdt «Fram» sig godt klar av overvann.