Page 225

- Tre som var med beretter

— Hvordan greide skuta

reisen?

— Til tross for at «Fram »

ikke var noen isbryter, tok

den sig frem der hvor et

hvert annet skib ikke grei

de det.

— Og som hjem, å bo i?

— Den var betraktet av

alle som et kjært hjem. Det

hendte jo ofte at «Fram»

kom til fremmede havner,

såsom Funchal på Madeira,

Hobart, Buenos Aires, Mon

tevideo, Rio de Janeiro. Der

lå alltid flere norske skuter.

Vi blev invitert ombord,

Helmer Hanssen.

og alltid stor høitidelighet

overalt. Til å begynne med var det jo en avveksling i det dag

lige program, og en kunde i øieblikket med sannhetsfølelse si :

Her er godt å være, men det varte ikke lenge før pipa fikk en

annen lyd: Det er vel best å komme sig ombord i «Fram»

igjen! Og vel kommet ombord på «Fram» hørte en det herlige

uttrykk: Borte godt, men hjemme best! Det er en selvfølge at

«Fram» har vært og bør være et kjælebarn blandt nordmenn.

Jeg skal i korthet fortelle om det siste besøket ombord

i «Fram» mens den ennå lå på vannet. Det var høsten 1917.

Polarskibet «Maud» lå ved verkstedet i Horten for å få

den siste håndspåleggelsen. Vi var to mann ombord, svensken

maskinist Sundbeck og jeg. En aften foreslo Sundbeck at vi

skulde gå en tur ombord i «Fram» og «titta, det var osåkert

om vi såg honom mere».