Page 226

- Tre som var med beretter

Ved ankomsten ombord møtte oss et syn, som jeg nødig

vil sette på papiret. Det var lett å komme inn overalt. Ingen

av dørene var på sin plass, de lå ved siden av inngangen.

Vi gikk ned i salongen for å få et blikk av våre engang

så hyggelige lugarer. Også her var dørene nedbrekte og del

vis slått i stykker, ikke en lås eller dørhengsle fantes. Alt

var ranet. Det var tørsten efter metall som hadde herjet.

Den tid gjorde jo en flerhet sig til hund for det minste

stykke metall.

Vi stod målløse og så på hverandre. Sundbeck brøt taus

heten og sa i en meget beveget tone:

— Fy for en vandalisme, vi går harifrån !

Når en utlending tilkjennegir sin følelse så sterkt som

han gjorde, var det et bevis for at «Fram» også hadde hans

sympati.

— Hvilke forandringer vilde De gjøre med skuta om De

skulde bruke den idag?

— Dertil vil jeg kort og godt svare: Hvad skroget an

går, vilde jeg ha det i fullstendig samme stand, som skuta

var den gangen da den drog ut på sin tredje og siste polar

ferd. Hvad innredningen angår, så var denne efter min

mening den mest praktiske og dertil så komfortabel som

den på noen vis kan være.

Skuta var i det store og hele et herrevern!

Endelig har bokens forfatter bedt botanikeren på Sver

drups ekspedisjon, professor dr. H. G. Simmons i Stockholm,

om en uttalelse om «Fram» og ferden. Vi lar professoren

få ordet på sitt eget morsmål:

— Under borjan av 1 898 fick jag av min gamle van professor

Bengt Jonsson såsom ombud for professorena A. G. Nathorst

och N. Wille en forfrågan om jag ville såsom expeditionens