Page 234

- Kampen for «Fram» og skuta i hus

En slik skute måtte bevares for kommende slekter. Det

var en handling som ikke bare æret skuta og dens bedrifter,

men ved en slik handling æret vi også oss selv — som

folk, som nasjon. Om Nansen møtte motgang den gangen

han la frem planen for sin polarferd, så var det ikke fritt

for at «Fram» også fikk føle adskillig av denne varen da

skuta skulde tas hånd om, slik at den kunde stå der til

evige tider som et monument over norsk skibsbyggerkunst

og dådstrang.

«Fram» var den norske stats eiendom, da den efter hjem

komsten fra Sydpolsferden blev gitt ødeleggelsen i vold.

Det var en skute uten sidestykke. Ved sitt formål, sin egen

artede konstruksjon og ved de bedrifter som var utført om

bord i den, skilte den sig ut fra alle andre fartøier. Den

var like sjelden, og i visse henseender minst like interessant,

som vikingskibene. Vi visste hvad den var brukt til. Tre

norske polarekspedisjoner hadde den ført til verdensberøm

melse. Det var brutt nye baner i polarforskningen ved dens

hjelp og satt rekorder som ikke er slått og ikke vil bli slått.

I sig selv er «Fram» et mesterverk av norsk treskibsbygging,

en glansfull avslutning på en viktig periode i vår skibs

byggingshistorie. Det var et spesialskib, bygget for en op

gave så krevende at bare de færreste trodde den kunde løses.

«Fram» svarte fullt ut til sitt formål. Det knytter sig til

den uskattelige minner om genial tenkning, dyktig plan

leggelse, mot, utholdenhet og selvopofrelse i løsningen av de

sværeste opgaver.

Dette enestående minnesmerke la staten op og lot det

ynkelig henråtne. Man undlot forsvarlig vedlikehold, og hvis

den offentlige mening hadde latt myndighetene i fred, vilde

det rimeligvis endt med at skuta var sunket der den lå.