Page 240

- Kampen for «Fram» og skuta i hus

nemlig å ligge glemt og bortgjemt i en krok, ribbet for

rigg, maskineri og alt sitt oprinnelige inventar, er det først

og fremst av denne grunn, at dette fartøi er enestående i

sitt slags og ikke på noen måte kan erstattes, selv av den

beste modell.

Da Nansen utkastet sin plan om å søke å nå Nordpolen

ved hjelp av et skib som skulde drive med isen over denne,

var det en utbredt mening, at det ikke var mulig å bygge

et fartøi som var sterkt nok for dette øiemed. Imidlertid

påtok Colin Archer sig denne opgave og løste den på en

glimrende måte ved å bygge «Fram».

Jeg vil også peke på den kjensgjerning at bygging av

treskib er i sterkt avtagende, således at den tid ikke er fjern,

da fartøier av tre — iallfall større sådanne — ikke mer vil

komme til å gå av stabelen. De få treskuter som ennu fin

nes, vil snart helt forsvinne uten å bli erstattet med nye

av samme materiale.

Når dette engang übønnhørlig vil bli tilfelle, skulde det

selvsagt være av interesse og betydning for efterslekten, om

«Fram» blev opbevart på en helt betryggende måte som et

varig minne og vidnesbyrd om hvor langt fedrene hadde

forstått å drive det på skibsbyggingskunstens område så vel

hvad kontruksjon som soliditet angår.

Disse to egenskaper hos «Fram» skyldes det nemlig først

og fremst, at denne skute, tross den kolossale påkjenning

som den i en rekke av år har vært utsatt for under sin

kamp med polarisen, aldri har vist noe tegn til noen be

givelse i skroget.

Enn videre vil jeg henlede tanken på at «Fram» er blitt

et historisk skib. Hvis «Fram» i sin tid ikke var blitt bygget

— mon da vårt kjennskap til de arktiske egne i geografisk,

fysisk, hydrografisk, meteorologisk og andre henseender hadde