Page 242

- Kampen for «Fram» og skuta i hus

På denne måten gikk flere år. Myndighetene hadde imid

lertid ond samvittighet for «Fram»s skandaløse tilstand. De

blev også stadig minnet om den av pressen. Diskusjonen

om «Fram»s skjebne ophørte aldri helt.

Da en landsinnsamling som var satt i gang til inntekt for

«Fram»s bevarelse, ikke på langt nær slo til og ikke gav

det utbytte en hadde ventet sig efter all den interesserte

skrivingen i avisene, blev komiteen enig om å gi kaptein

Sverdrup beskjed om at en måtte la hele saken fare. Redak

tør Frøisland var på den tiden formann, og han sa i komité

møtet omtrent følgende:

— Ja, kjære kaptein Sverdrup, innsamlingen har nok gitt

et elendig resultat, og komiteen ser sig dessverre nødsaget til

å opgi «Fram» for godt, da det ser ut til at interessen full

stendig mangler når det gjelder pengene. Vi må dessverre

gi op!

— Nei, visst f .... skal vi ikke gi op, nesten ropte

Sverdrup — nå skal vi ta fatt for alvor!

Så hendte noe opskakende.

I juni 1929 nedsatte Kirkedepartementet en komité med

det opdrag å uttale sig om hvad det skulde gjøres med «Fram».

Flere medlemmer var interessert i å bevare skibet, men det

gjaldt neppe alle i samme grad. Til dette kom at en til

strekkelig statsbevilgning på dette tidspunkt var utenkelig.

Hverken Otto Sverdrup eller noen annen av dem som særlig

hadde interessert sig for «Fram»s bevarelse var medlem av

komiteen. Det kunde være god grunn til å fatte mistanke

om at den egentlige hensikten var å bli ferdig med skuta.

Slik så iallfall Otto Sverdrup på saken.

Ved redaksjonens åpning den dagen komiteens opnevnelse

blev offentlig kjent kom han op på mitt kontor. Det utspant

sig en samtale av omtrent følgende innhold: