Page 30

- Polarskuta «Fram»s byggmester

ger i livet, så lysner det alltid lenger fremme. Ensteds kom

følget til en bukt, og hvad fikk han se der? Skonnerten

«Perlen» av Laurvigen stod det på navnebrettet. Spør om

han blev glad! Mat og stell blev det å få hos disse lands

mennene og bysbarna. Men en fikk se å komme videre —

gullgrubene ventet den unge mannen.

Colin Archer fikk senere sitte på med en brødkjører som

skulde opover til et sted i nærheten av gullgrubene. Der

brødkjøreren stoppet, kom gullgraverne ned for å hente brød.

Av denne brødkjøreren fikk Colin Archer proviant med for

en uke — på borg, han hadde jo ikke noe å betale med.

Han skulde gjøre op for sig, når han hadde funnet noe gull

og fått sin første lønning. Men det blev ingen betaling den

første uken. Brødkjøreren, som var en mann med hjertet

på rette sted, lot ham få proviant for en uke til. Den første

tiden måtte Colin Archer grave efter gullet med bare nevene,

men siden fikk han redskap som de andre, og da gikk det

bedre. Han tjente såpass, at han kunde betale gjelden til

brødkjøreren. Archer slo sig så sammen med en mann et

annet sted, og der traff de på gode arbeidsforhold, og det

blev bedre utbytte av alt slitet. Gullgravingen drev han på

med i 8 måneder.

En dag Colin Archer satt i teltet sitt, stod plutselig broren

i teltåpningen. Han hadde vært i San Francisco og hørte

at Colin var kommet opover. Fra Kalifornia reiste Colin Archer

til Hawaii, hvor broren Archibald hadde tobakksfarm. Derfra

bar veien videre til Australia, hans egentlige bestemmelses

sted. Da han kom i havn der, la en robåt til langs siden

og spurte efter Thomas Archer (broren i Kalifornia). Mannen

i robåten var en annen bror, som var reist til Australia før

Colin blev født. Han spurte efter Thomas, for han trodde det

var denne broren som kom tilbake til Australia. Men møtet