Page 268

- Kampen for «Fram» og skuta i hus

Av de disponible 400 tonn blev bare 370 tonn benyttet,

og bare i et begrenset tidsrum, da en metallgjenstand var

kommet mellem glideflatene på sledene og skinnene i under

vannsstilling.

Motoren som trakk «Fram» var elektrisk og på det lille

minimum av 2 hestekrefter, men så var også hastigheten

derefter: 1 cm pr. minutt. Når en tar skutas vekt — ca.

650 tonn, i betraktning, er de to hestekrefter forbausende lite.

Men mottoet for «Fram»s landsetning var: Sikkerhet fremfor

alt. Og med de små kreftene og den lille hastighet opnådde man

til enhver tid å ha fullstendig kontroll over skutas bevegelser.

Faren for brand ombord var meget stor, spesielt når en

tar i betraktning det store antall «elskende par» som i som

mertiden søker «naturen» på Bygdøy, og da — pussig nok —

helst et «hyggelig avlukke». Av egen erfaring vet vi at en

slik tete å tete -fortrinsvis innledes med en sigarettpause.

Til vakttjen este ombord var det naturlig å anskaffe en

vakthund, og da, av hensyn til tradisjonene, om mulig en

av « Obersten »s rase. Tradisjonene måtte imidlertid av hen

syn til økonomien reduseres til buhunden «Passop» fra Vestre

Gausdal.

«Passop» var opvokset på et stort gardstun med mange

gjerdestolper, og var meget velopdragen når den slapp inn

på tregulvene i stuen. Plankedekket på «Fram» med de store

mastene var et problem for «Passop». Store, gode gjerde

stolper — men stuegulv ? — Nei !

«Passop» måtte derfor slippes ned på bakken til lufting. På

søppeldyngen på Bygdønes Bad fant den rester fra gamle

hermetikkbokser, spiste, — fikk «skjørbuk» — og måtte av

lives. Og således blev selv den siste vakthund ombord grepet

av polarmiljøet på «Fram», at den, tradisjonen tro — tok

sin død på polarmanér.