Page 32

- Polarskuta «Fram»s byggmester

Tolderodden med å bygge lystbåter og kuttere og andre far

tøier, mens «Fram» og en del andre båter blev bygget ute

i Rekkevik.

Ute på familiens sted, Tolderodden, hadde han rik an

ledning til å ferdes i båt sent og tidlig, til å studere sjøen

og bølgenes bevegelser. Ofte kunde man finne den unge

Colin sittende nede ved sjøen mens han betraktet bølgene,

studerte virkningene når de skyllet opover svabergene og

strendene og trakk sig tilbake igjen. Her gikk han i naturens

egen skole, og hernede traff han på sjøfolk som for i lang

fart på mange hav, her kunde han snakke med loser og

fiskere, folk som senere i livet skulde komme til å stå i dyp

takknemlighetsgjeld til byggmesteren av de sikreste fartøier

som har fart på kystene våre og ellers på mange hav.

Virksomheten vokste efter hvert som han nådde sine be

tydelige resultater som konstruktør og bygger. Meget skulde

kjempes gjennem, før det blev godtatt. Sjøfolk er ofte gjerne

konservative av opfatning og innstilling — det nye er uprøvet,

det gamle vet vi hvad duger til. Hvordan måtte ikke Archer

kjempe frem losskøitene? Losene vilde ikke seile de nye

skøitene Archer bygget. Han måtte nesten lure fartøiene inn

på dem, men da losene fikk se hvad de dudde til, så vilde

alle ha dem. Archers betydningsfulleste innsats ved siden av

losbåtenes forbedring og byggingen av «Fram» er hans geniale

konstruksjon av den første redningsskøita og flere som fulgte

efter. Båtbyggeren Archer hadde lenge gått og tenkt på hvor

dan han skulde kunne hjelpe kystbefolkningen — det inntraff

forlis efter forlis, og ingen rakte folkene en hjelpende hånd. I

«Folkevennen» oplyses det at der i tidsrummet 1846-55

årlig omkom ca. 700 mennesker langs Norges kyst, et uhyg

gelig stort tall. Så blev «Norsk Selskab til Skibbrudnes Red

ning» stiftet 9. juli 1891, et tiltak som også Archer var med