Page 293

- Hele Norges og turistenes «Fram»

Roald Amundsen hadde vært blandt oss idag, vilde vi for

talt ham hvor høit vi satte ham, fortelle ham hvilken inn

sats han har gjort, en innsats av verdenshistorisk betydning,

det verdifulleste vi har. Hans livsverk er en juvel som ikke

kan tas fra oss eller forfuskes. Roald Amundsen lever ikke

lenger. Men hans livsverk lever. Og det lyser som en fakkel

i mørket.» Formannen i Norsk Geografisk Selskab, professor

dr. Olaf Holtedahl, la en krans ved Amundsens statue «i takk

og beundring for hvad Roald Amundsen har betydd for

Norge og norsk forskning».

I «Fram»-huset vil fremtidens polarforskere kunne studere

hemmeligheten med skuta, at hun klarte alle påkjenningene.

Efter «Fram»s hjemkomst i 1896 laget Colin Archer en

tegning av en ny polarskute på grunnlag av de erfaringer

skuta da hadde høstet. Denne tegningen er kommet på av

veie. Det het sig, at da Amundsen skulde bygge et nytt

fartøi til sin Nordpolsferd i 1917 — 18, at denne tegningen

da skulde være brukt som grunnlag. I den anledning har

bokens forfatter henvendt sig til «Maud»s bygger, Chr. Jensen,

som forteller:

— Roald Amundsen hadde aldri noen tegninger hver

ken fra Archer eller andre å vise mig, men jeg hadde per

sonlig en konferanse med Archer som var meget elskverdig

og viste mig alt av interesse vedrørende «Fram». Archer

foreslo for mig å bruke «Fram»s tegninger til Amundsens

nye fartøi da «Fram» jo var prøvet. Hadde Archer hatt noen

nyere tegning, hadde han trolig også anbefalt eller snakket

om den. Amundsen forlangte et skib som var mer grunt

gående enn «Fram» med dens 1 9 fot. Han skulde ha et skib

på 1 3 fot, og det skulde ligge ut med sidene helt til dekket.

«Maud» har forsåvidt ikke noe annet til felles med «Fram»

enn opstøtningen i over- og underrummet.

19 — Arnesen: Fram.