Page 36

- Polarskuta «Fram»s byggmester

annen av Archers skøiter. Om begge disse ferdene er det skrevet

bøker. Redningsskøitene og alt hvad Archer ellers bygget, stod

i samklang med slektens ordsprog: Sola bona quae honesta —

bare det er godt som er hederlig. Sjelden har vel et valg

sprog vært nøiere efterlevet. Alt det Colin Archer tok på

sig blev utført med gedigenhet og grundighet. Bare det beste

var godt nok — og hederlig.

Det var ingen andre båtbyggere i familien. Den eneste

som hadde nogen tilknytning til sjøen var broren John, som

var sjømann av yrke. Han var blandt annet en gang helt oppe

i Beringsstredet med proviant til hvalfangerne — sendt fra

Australia. John og hans kone omkom på sjøen under et forlis.

I første omgang vant Archer berømmelse for sin forbedring

og omskaping av Hvalerbåten. Den utviklet han til en ypperlig

sjøgående type som fiskerne og sjøfolkene kunde stole på.

Da denne var blitt anerkjent, brukte han denne båtens linjer

og egenskaper mer eller mindre i lystkutterne. Regattabåtene

som gikk ut fra verftet på Tolderodden fikk ry langt utenfor

Norges grenser. Det er nok å minne om Fred. Olsens «Store

gut», Mads Wiels «Mignon I» og «Mignon II» og Meyers ufor

gjengelige «Venus»; Archer studerte alle forhold når det gjaldt

konstruksjonen av fartøiene og var selv en dyktig og uforferdet

seiler som likte sig best når det blåste som kvassest. Da fikk

han selv syn for hvad båtene dudde til. Bølgene gransket

han nede i fjæren mangen god gang og hadde stort utbytte

av det. En tid arbeidet han meget med sin bølgelinje-teori.

I fagbladet «The Field» finner vi en rekke artikler av Colin

Archer om dette emne fra høsten 1877 og utover — illustrert

med en rekke anskuelige tegninger. Et av de arbeidene

han skrev om bølgeprinsippet het: «On the Wave Principle

applied to the Longitudinal Disposition of Immersed Vo

lume» (1878). Teorien gjorde Archer delvis bruk av under