Page 39

- Polarskuta «Fram»s byggmester

byggemåten var mot Archers prinsipp, men han utførte ar

beidet som et eksperiment. Båtene var temmelig brede og

blev på denne måten ganske stive, men lastet bra med ma

hogni. Konstruksjonen var altså meget vellykket. De inn

overliggende sidene motvirket at fartøiene fikk noen videre

slingring.

Hvor grundig Archer gikk til verks når han tok op en

ny opgave til løsning, viser hans arbeide for bedring av

fiskernes og sjøfolkenes kår på havet.

I 1895 drog han til Lofoten for på stedet å sette sig inn

i hvad en da brukte av fartøier, hvordan en brukte dem,

hvordan de virket i praksis ute på sjøen o. s. v. Og under

disse studiene fant han ut at fiskerne burde utstyres med

nye fartøier som kunde ri av hvilken som helst storm og

være livssikre under alle forhold. Resultatet av denne reise

har Archer lagt ned i en avhandling: «Forslag til Fisker

skøite for Nordland og Finmarken». Arbeidet, som ledsages

av en tegning av en slik båt, er sendt ut som særtrykk av

«Norsk Fiskeritidende» forat flest mulig på kysten — båt

byggere, fiskere og andre — skal få andel i nykonstruk

sjonen. Archer var uselvisk i sitt virke — alle som ønsket

det, burde ha anledning til å få være med i fremskrittene.

Den skøita han foreslo bygget var 1 3,43 meter lang, 12 me

ter i vannlinjen, 4,24 meter bred og hadde et dypgående

i ballast på 1,86 meter. Archer foreslår også innført jern

kjøl for sikkerhetens skyld — den bør veie ca. 3000 kg, skri

ver han. Kjølen vil fordyre båten en del, sier han, men tenk

på sikkerheten! Båtbyggeren lot ikke noen chanse gå fra

sig når det gjaldt å agitere for sikkerheten til sjøs. Det blev

bygget en del av disse nye fartøiene nordpå, foreslått av

Archer, og såvidt en vet, blev resultatet vellykket. En båt

bygger nordfrå, Skandfer, var et år nede i Larvik for å