Page 49

- Polarskuta «Fram»s byggmester

Og fra Otto Sverdrup, «Fram»s støe og sikre fører gjen

nem alle vanskene, kom denne hilsen sendt fra Skjervøy, det

første stedet «Fram» nådde i Norge og hvor også Andrées

jordiske levninger blev bragt inn fra Ishavet 33 år senere

med den norske ishavsskuta «Bratvåg» :

— «Fram» ankret her idag i samme gode stand som den

avgikk fra Norge efter å ha drevet over Polarhavet efter

planen. Alt vel ombord.

På dette telegrammet svarte Archer:

— Takk og velkommen. Det lyder som et eventyr. Hilsener

til Dem og mannskapet.

Archers svar på alle de hjertelige lykkønskningene som nå

tok til å strømme inn til Lilleodden lød som følger:

— Resultatet fabelaktig heldig, eller: Gledelig resultat,

storartet bedrift. Hurra for ungdom og dådskraft, sendte han

til Scott-Hansens foreldre. Til en venn telegraferte Archer: Nu

er vi alle glade. Til en annen: Det gleder mig at jeg fikk an

ledning til å yde min skjerv til dette storslåtte foretagende.

Nansen og Sverdrup og de andre hadde under driften

fått se hvad skuta dudde til og fikk derfor en klippetro på

den. Og da Nansen på sitt triumftog rundt kysten kom til

Larvik, sa han blandt annet at «Fram» kunde holde ruten

fordi den var sterk som selve Norge, tømret med norsk

ærlighet og omhu. Vilde det norske folket tømre sin egen

skute likeså solid og ærlig, da var Norge velberget.

Mens vi nevner hilsningstelegrammene, er det kanskje også

på sin plass å minnes hvad Nansen telegraferte til Archer

da «Fram» kom tilbake fra Sydpolsferden i 1912:

— Mine tanker søker Dem i takknemlighet idag da jeg

leser om «Fram»s ypperlige ferd. Hjertelig lykkønskning.