Page 51

- Polarskuta «Fram»s byggmester

gjest, vil jeg uttale troen på to ting: Ennu har ikke Colin

Archer tømret sin siste skute, og ennu har ikke «Fram» gjort

sitt siste polartokt. Og jeg vil utbringe to ønsker: Lenge

leve «Fram» og lenge leve Colin Archer!

I Larviks gater møtte byens borgere den statelige Colin

Archer hver dag. Hans maleriske store skjegg gjorde at han

virket patriarkalsk og verdig. Det var noe fornemt og ær

verdig over Archer, litt reservert over hans vesen. Han var

likevektig og vennesel. I slekten var han den gode far og

kjære «onkel Colin», som de unge fra nær og fjern satte

overmåte høit fordi han forstod de unge inn og ut. Guttene

var ikke minst begeistret for ham, fordi han spikket båter

til dem, og det er noe et guttehjerte ikke kan stå for. Ar

cher var ikke lite av en humorist, han var ikke skotte for

ingenting. Han skrev en hel rekke dikt, og han behersket

norsk like godt som engelsk. Colin Archer var en Shakespeare

kjenner utenom det vanlige.

Han oversatte enkelte av denne stormesters sonetter til

norsk og Wergelands dikt «For første Gang» til engelsk. I et

større dikt, «Systemene», drøfter han de forskjellige systemer:

autokrati, oligarki og demokrati — spørsmålet er — sier han,

om ikke det gamle systemet tross alt er best —de nye sy

stemer duger ikke, de

har ikke skaffet Verden Fred og Lykke,

har Stridens Fakkel ikke kunnet slukke,

men viser ved sit talende Eksempel

at alt på denne Klode har Forgjængelighetens Stempel.

Colin Archer har skrevet dikt om sjømannens liv — om

losen og fiskeren, om sommerfugler og blomster — i en enkel

stil fant han også uttrykk for det lyriske i sitt rike sinn.

Vi plukker ut et par vers av diktet «Fiskeren» :