Page 62

- Polarskuta «Fram»s byggmester

uvurderlig hjelp i kampen for tilværet for de tusener som

sogner til havet i Norge.

Da meldingen kom om Archers død, telegraferte Nansen

til båtbyggerens familie og gav uttrykk for sin inderligste

medfølelse i det store tap — «i takknemlighet for hvad den

uforglemmelige edle mann og venn har vært for mig og mitt

arbeid og for hvad han har vært for folket langs hele Norges

kyst». Siden skrev han dette brevet til Archers datter, fru

L. Archer Willoch:

Kjære fru Willoch!

L^saker 26 ’ februar 192L

— Hjertelig takk for Deres vennlige brev. Ja De kan tro

det var underlig vemodig for mig å komme hjem fra et kort

fravær å høre at min gamle prektige venn Colin Archer var

død i sin høie alder, og jeg sendte Dem og Deres søster og

brødre mine medfølende tanker i det store tap. Selv om han

nu var i en alder da det vel måtte ventes, så vet jeg jo

hvor sårt og tomt det er å skilles.

For mig var han et av mitt livs kjæreste minner; jeg er

takknemlig for at jeg lærte en slik mann å kjenne og fikk

arbeide sammen med ham. Han var det fineste og nobleste

menneske jeg har kjent, og jeg er glad for å vite at det altså

finnes slike mennesker. Alle minner fra dengang vi bygget

«Fram» blir levende igjen og hvilken glede det alltid var å

komme til dere i Larvik. Og da jeg så drog ut på ferden

og sa farvel til ham. Om jeg noensinne selv hadde tvil om

mitt foretagende, så måtte hans rolige besindighet og klok

skap gi mig tilliten tilbake. Ja hvad jeg skylder ham for alle

de tanker, den omhu og det arbeide han nedla i den skuten,

kan vanskelig uttrykkes i ord. Hver gang isen skrudde sig

op om «Fram», og det knaket litt, da gikk mine tillitsfulle og

takknemlige tanker til det gode hvithårete hodet i Larvik. Og