Page 63

- Polarskuta «Fram»s byggmester

så da vi kom hjem, så rørende glad han var over å se oss

igjen, og så lyst gjensynet var.

Ja jeg har sannelig meget å være ham takknemlig for.

Desto større sorg var det ikke å kunne være med ved den

siste avskjed og bare måtte nøies med å sende noen fattige

blomster og telegrammer. Men her lå uopsettelige ting og

ventet, og som uopholdelig måtte ordnes, og da det gjaldt

tusener av fangers ve og vel, måtte jeg bøie mig, slutter

Nansen brevet.

Båtbyggeren, som elsket sjøen og traktene derute ved

Tolderodden, blev stedt til hvile i havens jord side om side

med familiens øvrige avdøde. Utallige venner og beundrere

fulgte ham til det siste hvilestedet.

Et av storskogens kjempetrær var falt.