Page 70

- Hvordan «Fram» blev skapt

heten, hvilket jo er det punkt, hvorom De spesielt har be

gjært min formening, finner jeg i den valgte spanteform —

eiendommelig som den er — ingen grunn til å befrykte at

skibet vil mangle noe i denne henseende, på samme tid

som jeg skulde tro at formen vil vise sig særdeles hensikts

messig i andre retninger. Der er imidlertid så mange andre

faktorer som gjør sig gjeldende og må tas med ved en be

dømmelse av et skibs sannsynlige sjødyktighet, faktorer hvor

om tegningen kun gir en ufullstendig eller slett ingen op

lysning at det ikke på forhånd av det foreliggende er mulig

å si hvad det endelige resultat vil bli. Av sådanne faktorer skal

jeg nevne langskibslinjens form, fyldighet o. s. v. og skibets

(lastens) stuvning. Såvidt min erfaring rekker, har jeg all grunn

til å tro at dette siste er et overmåte viktig punkt, og jeg er til

bøielig til å anta at mangt et skib går under — ikke fordi det

er for dypt lastet, men heller fordi langskibstregheten er for

stor, med andre ord, tyngdene er anbragt for langt mot begge

skibets ender. Spesielt ved et svært bygget fartøi, som dette

vil bli, må det være maktpåliggende å konsentrere lasten

midtskibs så meget som mulig. Av dimensjonsforholdene og

tverrskibsformen slutter jeg at metacenterhøiden blir used

vanlig stor, hvilket kunde gi grunn til å befrykte at skibet

vil være urolig i sjøen (slingre). Formodentlig er eller blir

metacentret beregnet, og skulde det vise sig å ligge over

drevent høit, måtte man vel innskrenke litt på bredden.

Også i denne henseende kan dog meget gjøres ved en for

nuftig bestuvning. Man må også ha for øie, hvorledes saken

vil stille sig når størsteparten av lasten — kull og andre

forråd — er opbrukt. Når 125 tonn er forbrukt, vil fartøiet

heve sig antagelig ca. 2 fot. Man er formodentlig betenkt

på å legge en del tanker i bunnen, som kan fylles med vann

til ballast om det skulde vise sig fornødent?