Page 13

- Konservatoren legger store planer — og møter sterk motstand

Noen måneder senere skrev dr. Yngvar Nielsen en artikkel

i «Aftenposten», og her henviste han til L. Schmelcks artikkel

i «Morgenbladet».

Det er ikke godt å si akkurat fra hvilket tidspunkt Nansens

tanker om Nordpolsferd tok faste former, men han har selv

sagt, at han hadde slike planer i tankene da han i 1882

drog ut på en Ishavstur med en selfanger. Planene har ut

viklet sig litt efter litt, tatt fastere og fastere former efter

hvert. I den vidsynte byen Bergen har tankene riktig fått

vingefang — allerede dengang et kulturens og videnskapens

centrum av rang. Så spiller slumpetreffet Nansen et lykkelig

puss Hans øine faller rent tilfeldig på en artikkel som pro

fessor Mohn skrev i «Morgenbladet», 30. november 1 884, om

noen saker og ting som var funnet på Grønlands sydvest

kyst. Professoren mente at sakene måtte stamme fra den

amerikanske «Jeanette» -ferden som så ulykkelig forliste i

nærheten av De Nysibiriske øer efter å ha drevet omkring i

polarisen i vel to år. Denne tragedien utviklet sig i tidsrum

met 6. september 1879 til 12. juni 1881. Det var funnet av

disse tingene som skulde gi Nansen det siste lille puffet, som

fikk sneballen til å rulle. Funnet inneholdt blandt annet en

proviantliste med De Longs, «Jeanette»s chefs, egenhendige

underskrift, en skrevet fortegnelse over «Jeanette» s båter,

et par oljebukser merket «Louis B. Noros», navnet på en av

matrosene ombord i «Jeanette» (han blev reddet), en lue

skygge med navnet på en av dem som blev reddet. De lærde

tok så fatt på å diskutere hvordan disse tingene var kommet

helt til Grønland, og de lærde var — som så ofte før —

meget uenige. Spørsmålet var om sakene var kommet drivende

på isen — fra øst mot vest — på et eller annet isflak nord

eller syd for Frans Josef land. Med andre ord: Gikk det en

strøm nord eller syd for denne ø-gruppen? Vilde det la sig